Interessen for Douglasfabrikkens DC-10 kom hos SAS da produsenten lanserte planene for flytypen i 1966. Douglas ville produsere en flymodell som kunne ta opp mot 280 passasjerer, i konkurranse med Boeings jumbojet, 747.
SAS hadde allerede valgt å skulle satse på jumboen, og DC-10 ved siden av denne ville gi selskapet en perfekt mikse med flytyper på langrutene.
Selskapet var klar over at selve prisen per passasjersete på flyturen hadde en høyere kostnad enn DC-8 flyene, men ettersom den var praktisktalt den samme som på 747, ville dette utjevne seg med likheter på de to flytypene.
I 1966 var DC-10 flyet tegnet med tanke på å kunne fly mellom Europa og vestkysten av USA. Det første selskapet som tegnet seg for flytypen var det franske UTA (Union de Transports Aeriens), og dermed ble også KLM, Swissair og SAS med. De fire aktørene la inn en samlet bestilling på 36 Douglas DC-10.
Dette var den største kontrakten fra land utenfor USA noensinne, for en amerikansk flyprodusent i moderne tid. Mens tidligere bestillinger i stor grad hadde ligget på opp til 10 fly maks fra en kunde. Prislappen de fire skulle betale var over 800 millioner amerikanske dollar.
De fire selskapet slo seg sammen under et felles prosjekt, KSSU.
I november 1974 mottok så SAS sin aller første DC-10. LN-RKA, serienummer 171, en DC-10-30 med navnet «Olav Viking». Flyet ankom Stockholm i oktober 1974. Med SAS-versjonen som hadde 262 seter ble dette første flyet satt inn i trafikk på transpolare ruter, til Tokyo, og etterhvert også Seattle, Los Angeles, Chicago, Montreal, Bangkok, Singapore og destinasjoner i Afrika.
Innen våren 1977 hadde SAS fem DC-10 i trafikk.
