De aller fleste som har reist charter med flyselskapet Scanair, eller langdistanse med SAS i DC-10-30 flyet SE-DFH, har nok hatt lite kunnskap om at akkurat dette flyet har en spesiell rolle historisk innen luftfarten.
DC-10-30 med serienummer 46954 ble bygget hos Douglasfabrikken på Long Beach og levert ny til Air New Zealand i 1976. Her fikk flyet registrering ZK-NZS.
Datoen 22. desember 1978 skulle mannskapet som fløy DC-10 flyet på rute mellom Fiji og New Zealand få en spesiell rolle. Kaptein Gordon Vette og hans mannskap i cockpiten fikk under denne flyturen et oppkall fra en flygeleder i Auckland, som kunne fortelle at et Cessna 188 med den tidligere marinepiloten for US Navy, Jay Procnow, bak spakene hadde rotet seg bort og ante ikke hvor han befant seg. Navigasjonsutstyret i Cessna-flyet hadde stoppet å fungere.
Cessna-piloten hadde tatt av fra Pago Pago som er hovedstaden i Amerikansk Samoa. Turen skulle da gå til Norfolk Island.
Flygelederen som kontaktet mannskapet på DC-10 flyet, lurte på om pilotene kunne holde utkikk etter Cessna-flyet på sin vei. Kaptein Vette bestemte seg for at de måtte unnsette en pilot i nød, DC-10 flyet med mannskap og passasjerer ble fløyet fra en høyde på 9000 meter ned til 3000 meter, og så gikk turen mot posisjonen ved Norfolk Island der flyet sist var observert.
Fikk kontakt
Etter litt frem og tilbake lykkes det mannskapet i DC-10 flyet å få VHF radiokontakt med piloten i Cessna-flyet. DC-10 mannskapet fikk ved hjelp av å spørre piloten hvor solen befant seg i forhold til horisonten, avstanden VHF-signalene brukte og en oljeplattform som befant seg til havs, etter rundt 30 minutter var Cessna-flyet synlig for mannskapet på passasjerflyet.
Mannskapet fikk øye på Cessna-flyets røde blinkende lys 175 kilometer fra Norfolk Island. Det ble applaus i kabinen på DC-10 flyet og mannskapet kunne fortelle flygelederen at det savnede flyet var lokalisert.
Kaptein Vette lurte på om Prochnow i Cessnaen ville følge dem inn til øya slik at han fikk lande der. Det var en glad Cessna-pilot som takket ja til det tilbudet, med nok drivstoff til 30 minutters flyvning igjen, var det ikke mye å gå på.
Det skulle vise seg at Cessna-piloten hadde fløyet rundt over havet i 23 timer uten å finne vei dit han skulle.
Pilotene fra Air New Zealand skulle i ettertid bli hedret med JOHNSON MEMORIAL AWARD (tildelt av THE GUILD OF AIR PILOTS & NAVIGATORS) og PRESIDENTS AWARD (tildelt av McDONNELL DOUGLAS).
Episoden som også ble hyllet av medier verden over skulle få sin finale med en egen spillefilm, «Mercy Mission – The rescue of Flight 771». Mannskapet på DC-10 flyet har senere uttalt at filmen var overdrevet og ikke til å kjenne igjen i handlingen som var pumpet opp av Hollywood het det.
Til SAS og Scanair
Air New Zealand leverte DC-10 flyet tilbake til eierselskapet ILFC sommeren 1986. Samme høst ble flyet leid inn til SAS, og stasjonert hos Scanair som SE-DFH. I mars 1987 ble så flyet hentet tilbake til SAS og fløy for selskapet frem til vinteren 1990.
I perioden 1990 til 2001 skulle flyet holde seg på fransk register hos først Air Outre Mer, så AOM, til slutt endte flyet hos Air Lib i 2001. I 2003 gikk selskapet konkurs og flyet endte sine dager som et treningsfly for brann- og redning på flyplassen i Havana.