Det har ikke manglet på flyprodusenter som har forsøkt å skape en egen supersonisk modell, lik Concorde-flyet. Men det har i alle tilfeller endt med flotte tegninger og mock-up modeller.
McDonnell Douglas i USA hadde sett den russiske TU-144 bli en fiasko for russerne, og Boeings forsøk på staren av 70-tallet med sine planer om supersoniske fly. Lockheed hadde også gjort sine forsøk.
I samarbeide med romorganisasjonen NASA ble et fly under navnet DC-AST, (Advanced Supersonic Transport), lansert i 1979 av Douglas.
Hos NASA testsenter Langley Research Center i Virginia ble det bygget en flymodell i størrelse 1:10 av DC-AST. Med fire motorer som ble drevet av trykkluft skulle flyet bli langt bedre enn Concorden. Douglas mente at dersom de fikk fullført testene i en vindtunnel som ga lovende resultater, ville amerikanerne klare å bygge et supersonisk fly, slik franske og britiske designere av Concorden i utgangspunktet hadde ønsket seg som endelig resultat.
Testene gikk langt fra bra, verken NASA eller Douglas fikk de resultatene de ønsket, og etter å ha brukt 9 millioner dollar i året på å utvikle og teste et nytt supersonisk fly, ble DC-AST lagt på hylla.