Første nyttårsdag 1989 ble det sendt inn et brev til redaksjonen i den svenske avisen Aftonbladet, der det fremgikk at et SAS fly på innenriks skulle sprenges ved hjelp av en bombe ombord. Årsaken var besøket til den palestinske formannen Yasir Arafat i Sverige.
Samtidig mottok også SAS sentralt en varsling fra Interpol om en trussel som kunne tilsi at det skulle brukes en bombe i et av selskapets fly. Både norsk og svensk sikkerhestpoliti hadde felles møter om trusselen, og det ble bestemt å ta det på alvor.
Samtlige politikamre i Norge og Sverige som hadde en flyplass i sitt område ble beordret ut med bevæpnet personell, og full kontroll av samtlige ansatte, reisende og ikke minst bagasje. Søndag 1. januar 1989 ble det plassert ut politi som vakter på Fornebu, mens det påfølgende tirsdag ble gjort det samme på Gardermoen.
I lengre tid ble det så utført manuell sjekk av alle kofferter og bager som skulle inn og ut av flyene. På Gardermoen var dette også gjeldene for SAS avganger til New York, og for charteravgangene til Scanair.
Samtlige passasjerer måtte identifisere sin egen koffert eller bagasje, før de kunne gå ombord i flyene. De aller fleste avgangene med SAS eller Scanair på Fornebu og Gardermoen ble sterkt forsinket av dette.
Det viktigste for flyselskapet og politiet var at det ikke havnet bagasje ombord i flyene som ikke var identifisert av en passasjer før avreise. Det hadde vært flere bomber som hadde gått av i fly de siste tyve årene, hvor uidentifisert bagasje var blitt plassert ombord i lasterom på et fly.
På Gardermoen måtte ledelsen også anskaffe seg en egen røntgenmaskin beregnet på bagasje for å sjekke denne.
Mandag 9. januar ble det på nytt mottatt en bombetrussel mot SAS, som skjerpet sikkerheten ytterligere.
De ekstraordinære sikkerhetstiltakene varte frem til utgangen av januar 1989. Ingen bomber ble funnet i perioden truslene ble tatt på alvor.